Hjernens puslespill er en permanent kilde til forskning.Likevel vedvarer de. Det er mange spørsmål som vitenskapen ennå ikke har kunnet svare på. Han kunne bare våge på noen svar, og de er alle fascinerende.
Hjernen vår representerer bare 2% av kroppen vår. Likevel forbruker det 20% av totalt oksygen og samme prosentandel av energien som kommer inn i organismen vår. Hvis vi kunne koble en elektrode til hjernen, ville energien tjene til å telle en 60 watt pære. I tillegg har denne kroppen forvandlet hele planeten. "Så lenge hjernen er et mysterium, forblir universet et mysterium." - Santiago Ramón og Cajal -
Våre neuroner kan bare ses under mikroskopet. De er over 100 milliarder kroner, men kan ikke reprodusere. Med dette kolossale orgelet har den menneskelige arten vært i stand til å være hva den er, men mysteriet fortsetter, og dette er syv puslespill som ennå ikke er løst.
1. Minnets intime hemmeligheter
Når vi lærer noe nytt, skjer endringer i hjernen. Imidlertid er det ennå ikke kjent nøyaktig hvordan disse endringene skjer, og hva er konsekvensene de har spesifikt.
En av de store oppgavene til den menneskelige hjerne er hvordan forskjellige typer minne aktiveres.
Det er lang og korttidshukommelse. Det er også deklarativ minne, som tar seg av de eksakte dataene. Og ikke-deklarativ minne, som er relatert til handlinger, for eksempel svømming, for eksempel. Forskere mistenker at det finnes et felles element i alle typer minne, men har ennå ikke funnet det på molekylært nivå. De vet heller ikke hvordan og hvorfor minner forandres eller forsvinner.
2. Følelser, en av de store gåtene i den menneskelige hjerneFølelser representerer en av de store gåtene i hjernen. For det første må vi indikere at
ingen konsensus er oppnådd om hvordan man definerer dem fra et nevrologisk synspunkt.
Det er kjent at de er hjernestater og slike stater tillater oss å tildele en verdi til fakta. Også det fra dette opprettes en handlingsplan. Denne forståelsen deles imidlertid ikke av alle forskere.
Følelser har en fysisk referanse. De innebærer endringer i muskelspenning, hjerteslag, kroppstemperatur, etc. Det er også endringer i hjernen når det gjelder nevrotransmittere. Vi ignorerer imidlertid den detaljerte driften av dette settet av prosesser. 3. Vi vet fortsatt ikke intelligensens hemmeligheter. Fra det neurologiske synspunkt er det heller ingen definisjon av konsensuell intelligens heller. For å klargjøre begrepet intelligens brukes ideer knyttet til hvordan det vurderes. Men finnes det ikke hjerneskjema som kan brukes som en definisjon av denne evnen.
Noen studier tyder på at intelligens har et forhold til arbeidsminne. Slike undersøkelser er under alle omstendigheter ikke avgjørende. Det som er kjent er at intellektuelle fenomener virker i forskjellige hjernens områder og med ulike tankemekanismer. Imidlertid forblir intelligens en av de store gåtene i den menneskelige hjerne. 4. Hvorfor sover og drømmer vi?
Han har alltid knyttet seg til å sove og drømme om hvile. Men i de siste tiårene har det blitt oppdaget at
hjernen forblir veldig aktiv i løpet av søvnen. Det er faktisk tider da han jobber mer enn når personen er våken.
I dag er det hypoteser som regner med større aksept, men faktisk vet vi ikke hva vi sover for og hva vi drømmer om.
Selv om det er mulig å være en regenerativ funksjon, er det definitivt ikke det eneste som finnes i søvn. Det antas at søvn gjør det enklere å løse problemer og å fikse kunnskap i minnet, og derfor er dette et forberedelse for handling.
5. Vi er ikke klar over bevisstheten. Bevissthet er blant annet et filosofisk, psykologisk og antropologisk konsept, men det er også et nevrologisk tema.Så langt har kontakt med materielle ting vært kjent for å forårsake mindre endringer i hjernen.
En av de store gåtene i den menneskelige hjerne er den måten forskjellige nivåer av bevissthet blir produsert. Den såkalte "høyere bevissthet" eller evnen til å gjenkjenne universell virkelighet i objektive termer synes å være et resultat av massiv tilbakemelding fra hjernekretsene. Ingen ytterligere detaljer er tilgjengelig. 6. Fremtidens simulering, et mysteriumEn av hjernens mest ekstraordinære krefter er evnen til å simulere fremtiden. Det vil si å forutsi hva som vil skje eller forestille seg det. Det er et fantastisk uttrykk for vår intelligens og vårt potensial.
Det er ikke kjent hvordan hjernen kan gjøre denne simuleringen.
Anta at det er relatert til modellering og dets kontrast med minne. For øyeblikket er det ukjent, hvilke mekanismer som muliggjør denne typen simulering.7. Temporale fenomener
Det ser ut til at hjernen har noen problemer med å behandle fakta som oppstår samtidig. Dette skjer når to eller flere fakta oppstår ved forskjellige hastigheter.
Det ser ut til at hjernen forsøker å oppfatte dem som om de var synkronisert; det er som om de skjedde i samme hastighet. Noe som for eksempel kan føre til dysleksi og faller hos eldre. Ingen vet hvorfor.
Selv om vi har avansert mye i nevrologi, er det fortsatt mange oppgaver å løse om hvordan menneskets hjerne fungerer.
Det er ikke for mindre om vi anser at det er en veldig kompleks kropp, og det er selve kroppen som utfører den ekstraordinære oppgaven med selvkunnskap.