Eksperimentet røverhule er en av klassikerne innen sosialpsykologi. Han ble holdt i 1945 på initiativ fra Muzafer Sherif og Carolyn Sherif, professorer ved University of Oklahoma (USA). Formålet var å identifisere noen punkter som tillater oss å bedre forstå de sosiale fordommer.
Eksperimentet røverhule fokusert på begrepet "gruppe". Forsøket var se hvordan det danner oppfatning av tilhørighet til en bestemt gruppe, hvordan du konfigurerer relasjoner innenfor det og som gruppe knyttet til andre.
"Fordommer er tidligere straffet for observasjon."
-José Ingenieros- Et annet mål var å identifisere hvordan oppstår eller forsterker konflikten mellom gruppene. Når det er to grupper hvor medlemmene har utviklet en god følelse av tilhørighet til gruppen, virker det som, mens det er vanlig å øke avvisning av ikke-medlemsgrupper og egenskaper som identifiserer slike grupper. Samtidig kan dette reverseres. La oss se hvordan dette interessant studie ble utført.
Eksperimentet røverhule
For studien, forskerne valgte 22 gutter på 11 år. De var alle "normale" barn. Dette betyr at de ikke hadde noen historie med dårlig oppførsel, kom fra stabile familier og hadde gode skoleprestasjoner. Alle var middelklassegutter og ingen av dem visste at det var en del av et eksperiment.
Etter å ha blitt gjort valget, ble gutter tilfeldig fordelt i to grupper. Deretter deltar de i en sommer liga i en Oklahoma State park område kjent som grotten av tyver. De to gruppene slått leir i fjerne steder. Ingen av guttene visste den andre gruppen eksisterte.
Eksperimentet av hulen av tyvene ble delt inn i tre faser: Først forskerne prøvde å stimulere følelsen av tilhørighet til gruppen. Den andre fase var den friksjon, som bevisst situasjoner er laget for å skape konflikter en gruppe med hverandre. Den siste etappen var integrering, der forskere forsøker å føre til konflikter og løse de åpenbare forskjellene avta.
Tilhørighet og konflikt
I løpet av den første uken ble utviklet aktiviteter for å konsolidere de interne forhold i hver gruppe. Guttene har gjort turer sammen, vi svømte i bassenget Group og holdt flere fritidsaktiviteter. Hver gruppe ble bedt om å velge et navn og symbol. En gruppe kalt seg "Eagles" og de andre "Klapperslanger".
I denne første fasen, ble det observert at medlemmene i hver gruppe ble identifisere seg med sin egen gruppe og utvikle en sterk følelse av tilhørighet. Innen få dager kom hierarkier og ulike interne roller i hver gruppe. Koblingene mellom medlemmene gradvis smalere i hver leir.
andre uke begge gruppene var klar over eksistensen av hverandre. Fra begynnelsen, hver gruppe viste seg å være defensiv om hverandre. Barrierene var tydelig. Det var guttene selv som ba forskere drive konkurrerende virksomhet mellom de to gruppene. De gjorde det, og selv tilbød en premie til det vinnende laget, som endte opp med å bli den "Klapperslanger". Deretter
merkbart øket motstand. Sammenstøtene ble hyppig, til det punktet av guttene nekter å spise sammen på samme sted. Gjensidig avvisning økt så mye at forskerne bestemte seg for å avslutte denne fasen før de opprinnelig hadde planlagt, i frykt for at den konfronterende situasjonen kom ut av kontroll.
De som er ansvarlige for tyvenes huleksperiment, har funnet ut at følelsen av tilhørighet og fordommer med de forskjellige går hånd i hånd. De skjønte også hvor lett det var å styrke følelsen av å tilhøre en gruppe og skape hat mellom de to gruppene.Del
Kraften til felles mål
I den siste fasen utviklet forskerne aktiviteter som krevde samarbeid fra begge grupper. En involvert skaper et fiktivt problem. De fortalte guttene at vannforsyningen var avsluttet på grunn av noen vandaler (felles ekstern fiende). Gutter bør løse problemet med forsyning. For dette jobbet begge gruppene sammen.
Senere sa forskerne at de ville spille en film som nesten alle guttene likte, men at de måtte betale for screeningen. Hver gruppe kunne ikke møte den nødvendige summen og måtte igjen samarbeide for å nå det felles målet.
Etter å ha løst flere problemer sammen, forsvunnet gjensidig motvilje. Så mye at under returene ba begge gruppene om å gå i samme buss. Når de sluttet å hvile, brukte "Rattlesnakes" -gruppen pengene de vunnet i konkurransen om å kjøpe brus for alle 22 guttene. Forskere i hulenes tyver konkluderte med at etableringen av felles problemer og i sin tur felles mål var en måte å løse konflikter mellom grupper på. Forskerne kalt studiet som "realistisk konfliktteori". I den indikerer de at
fellesoppløsningen av et felles problem fører til at fordommene reduseres litt etter litt, til de forsvinner.