Vi må overvinne frykten for gjenfødelse. Å være født er ikke en tid, men en prosess som skjer flere ganger i løpet av livet. I mennesket har fødsel å gjøre med å løsne seg fra den andre for alltid. Klipp slipsen som knytter oss til noen. Skriv inn en ukjent verden og antar denne tilstanden av individualitet og derfor ensomhet, som bestemmer oss.
Gjennom livet befinner vi oss ofte i situasjoner som ligner på de vi opplever ved fødselen. De store separasjonene, de store farvelene, konfrontasjonen med store begynnelser ...
De er fantastiske og skremmende situasjoner på samme tid. En ekte utfordring som setter alt vi er på prøve. Livet er det som setter oss før denne typen erfaring mesteparten av tiden. Men fødsel kan også være en frivillig prosess. En avgjørelse vi gjør når bevisene viser oss at en stor syklus har dødd, og at det er på tide å innvie en ny. Det er på tide å overvinne frykten for å bli gjenfødt og begynne over. "Den som ikke er opptatt av å bli født, er opptatt med å dø."
-Bob Dylan-
Traumet for å bli født
Det har blitt mye sagt om fødselsfaren. Samtidig er lite kjent om det. Fosteret antas å gå gjennom øyeblikk av stor nød ved fødselen.
Behovet for å krysse, å gå ut i verden blant vanskeligheter, er et dramatisk øyeblikk. Vi berørte våre liv, bokstavelig talt, i det øyeblikket. Skriket og ropet annonserer at vi er ute. Nå er vi et individ, evig kastet inn i ensomhet etter å ha hatt symbiosens honning med vår mor. Verden vi kommer til, har mye fiendtlighet, det er ikke den samme varmen her ute. I denne nye fasen er det kaldt, det er sult. Dette er nye opplevelser. Vi hadde aldri opplevd dem i vår livmor. Før vi ikke måtte spørre om noe, gjorde vi det nå. Det kan være at de svarer på vårt anrop, det kan det ikke. De kan forstå våre behov, men det motsatte kan også skje.
Fra fullstendig sikkerhet forlater vi usikkerhet.
Født igjen og igjen Vi blir aldri så hjelpeløse som første gang vi ble født. Men vi må bli født igjen og igjen.
Og traumer som følger med disse prosessene, vil også gjentas. Det er en uunngåelig livssyklus.
Vi vil ofte føle at vi er bebodd av to konkurrerende styrker. Man antyder at det er en bred verden utover kjente grenser. Det er en kraft som inviterer oss til å utforske, for å ta risiko. Den andre kraften, derimot, trekker oss til alt vi allerede vet. Legg vekt på fordelene ved å holde seg bundet opp. Hvordan kan vi overvinne denne frykten for gjenfødelse? Vi har ofte ikke noe valg. Vi vil bli lansert til et nytt stadium, til en ny verden, uten at noen konsulterer oss. En elskedes død, for eksempel, er ikke noe vi kan akseptere eller avvise. Det skjer bare og tar oss igjen til en fiendtlig dimensjon der vi må gjenoppfinne oss selv. Det samme gjelder for store tap eller radikale endringer i vanlig sammenheng.
Det store skrittet for å overvinne frykten for gjenfødelse
Noen ganger er vi selv ansvarlige for å utvikle oss selv og bestemme tid og sted for å bli gjenfødt. Dette skjer når vi endelig godtar at vi må fullføre prosessen med individualisering, med alle sine underverk og alle dens begrensninger.
Det skjer når vi forlater foreldrenes hus, for eksempel. Eller når vi bestemte oss for å avslutte et forhold som lovet å være svaret på all vår ensomhet. Også når vi innser at konteksten veier tungt og at det er nødvendig å begynne i et ukjent miljø, kanskje tusenvis av miles fra hvor vårt hjem er. Det samme gjelder for å etterlate en avhengighet bak eller for å gi opp noe drøm som vi endelig anerkjenner som uavhengige.
Det er umulig å bli født igjen uten noe traume. Disse sakene utføres ikke i fullstendig ro og moderasjon. Tvert imot er de beslutninger som koster. Og koster tårer, strangeness, tvil og energiforbruk. Men akkurat som da vi ble født for første gang, lenger nedover den smale tunnelen, venter en helt ny verden oss på å utforske.
I hver av oss bor denne eventyrlystne navigatøren som er i stand til å navigere tusen ganger for å oppdage nye verdener. Det er også det skremte barnet som ringer mor hver gang hun åpner døren for å forlate huset.
Det tar tid og krefter å bestemme seg for å bli født. Men på utsiden, er alt vi er i stand til å vente på oss.