Begrepet hyperaktivitet har blitt veldig populær. Mange foreldre tror at barna deres lider av denne lidelsen, at barna deres er hyperaktive barn. Respektere forsvarere og motstandere av eksistensen av en slik lidelse, virker det som det er så mange barn som må rettferdiggjøre det store antall diagnoser som har blitt gjort. Det er at vi snakker om en lidelse - i tilfelle å kunne snakke om ham som sådan - superdiagnostisert.
Det er mange foreldre, veldig mange, som bruker sentrene psykologi, barnepsykiatri, nevrologi eller på jakt etter en diagnose for å få bekreftet sine mistanker. En mistanke om at, ifølge dem, indikerer at barnet ditt er hyperaktivt. Faktum er at ofte diagnosen er ikke bekreftet og foreldrene la mer motløs enn spørringen kom inn (men selvmotsigende det kan virke), og andre ganger denne diagnosen er bekreftet, men er gitt ved en feiltakelse.
I en første konsultasjon med foreldrene, etter å ha identifisert problemadferd, er det gjort en evaluering av den mindre og familiedynamikken. Om nødvendig griper han / hun inn i familien for å optimalisere familiedynamikken og oppførselen til barnet.
Hyperaktive barn eller hyperpasive foreldre?
For noen dager siden, mens du leser en tekst fra internett som sa: "Det er flere foreldre enn hiperpassivos hyperaktive barn", tenkte jeg, og det gjorde meg reflektere og bestemmer seg for å skrive en artikkel om dette emnet. Jeg trodde det ville være interessante spørsmål, så la oss gå til dem.
eksisterer og er kjent den enorme etterspørselen av Attention Disorders Diagnostic and Disorders Attention Deficit med eller uten hyperaktivitet (ADHD) i barn som ikke konsentrere seg i klassen, gjør sine leksjoner, hvis andre flytte, er mer rastløs ... i tillegg lister vi flere klager forkledd symptomer, gjør foreldre eller lærere mener at disse barna (som ikke oppfyller dine forventninger) har noen problemer eller psykisk lidelse.
Gå sirkle konsultasjoner med ulike fagpersoner og eksperter for å diagnostisere og merke sine barn som hyperaktive å bo rolig og, i verste fall, medisinere dem. Og på denne måten opptrer hyper-aggressivt.
foreldre for opptatt og bekymret
Det er sant at mødre og fedre ikke tilbringe hele dagen sitter og ser på TV eller se på telefonen. Mange har enda mer enn ett arbeid hjemmefra, i tillegg til husholdningsarbeid. På dagen stopper ikke, de lever stresset, har det travelt, er for opptatt (og barn også) og ankommer sent og sliten hjemme, bruker svært lite tid med sine barn, og hvor lite tid de bruker er passivt.
Foreldre og barn har så lite energi til å komme hjem som har lyst til å spille i gata, matlaging sammen, er det ingen tid til å spille på gulvet for å spille hjemme, kiling i sengen, lage tårn med blokker, sang eller dans, le sammen, oppdag historier med dukker eller dyr, fortell historier, etc.
Teknologi og skjermer okkuperer disse delte øyeblikkene. Så barn ikke har muligheter til å bruke din energi, med noen selv lider symptomer på angst, stress eller overdreven tristhet, kjedsomhet eller utmattelse. Foreldre begynner å bekymre seg for disse symptomene.
"Den virkelig lykkelig familie av foreldre er ikke ofte i barer."
-Adolfo Kolping- Tilbringe mer tid med barna betyr å styrke båndene
jeg mener bestemt at det er glede, mer enn verdt det, tilbringe mer tid med barn å leke med og være til stede med dem mens barndommen varer. Deretter må man forsøke å skape andre måter å være hos dem når det gjelder deres modenhet og spesielle behov. Det er aldri for sent for gjennomgang og endring."Hver dag av våre liv vi gjør innskudd i minnet bredden av våre barn." -Charles Swindoll-
Fordi det er så mange hyperaktive barn, eller så mange barn med atferdsvansker, det er mange flere
hiperpassivos foreldre som ikke tar måte ansvarlig foreldreskap. Selv måtte velge, har de ikke synes å være klar over alt det innebærer, energiforbruk, tilbringe tid med barna, for å ivareta behovene til sine barn. Også oppnå mange prestasjoner, lykke og styrke filial farsobligasjons øyeblikk, noe som utvilsomt er grunnlaget for et godt psykososialt emosjonell utvikling av barn. Når noe ikke fungerer hjemme, eller vi innse at våre barn kan være i trøbbel, er det på tide å stoppe opp og analysere situasjonen.