Verden vil bryte hjertet ditt på enhver tenkelig måte. Dette er en garanti, og jeg kan ikke forklare det, så vel som galskapen som jeg bærer i meg eller den vanvidd som andre fører. Livet er aldri rettferdig, men du må møte tumblene og gå videre. Og når du har et knust hjerte, må du gjenoppbygge det, og ikke bare det, du må stole på igjen, og dette er den harde delen. Til tross for alt dette, selv om livet forvirrer alle sine illusjoner, må du fortsette å drømme, vet du hvorfor? Fordi hvis du ikke lager illusjoner, hvorfor ikke drøm, hvorfor ikke elsk, hva slags liv vil du leve? Hva god er livet hvis du ikke nyter det? Du kan ikke leve i frykt hele livet ditt. Livet er slik: Du faller, stiger og faller igjen. Men hvis du ikke engang beveger deg for frykt for å falle, har den allerede sunket.
Den gode siden av ting
Jeg har allerede møtt folk i livet som ikke visste hvordan man skulle bygge med steinene hun oppdaget på vei.Tvert imot snublet de eller bar dem over skuldrene sine. Jeg har allerede gjort det selv.
Faktisk, som Benedetti sa, Jeg trodde aldri at det var slik tristhet i lykke. Faktisk fant jeg det motsatte, at lykke var en sti av roser uten torner og ikke av steiner eller umulige stier. Men jeg tok feil, og at du bare begynner å forstå når du er villig til å være lykkelig. Lykke innebærer lidelse, det er en merkelig tilstand fordi bare den sterke motstår. Hva en ironi, er det ikke? Sannheten er at det ikke er så rart å tro at lykke innebærer fylde, at det er en følelsesmessig balanse som også trenger tristhet og hindringer.
Tristhet er også viktig Det er derfor jeg er overbevist om i dag at
Jeg trenger tristhet og smerte til å gjøre hva jeg har bestemt meg for å gjøre.
Det er synd å ikke dra nytte av arbeidet med å gjenoppbygge etter et fall. Jeg vil ikke lyve, jeg har ikke alltid fått opp så lett etter et fall, og jeg tror det er det naturligste i verden. Det er nettopp i nederlaget at jeg lærte mest, for å se meg selv innpakket i mørket gjorde meg klar over at det er verdt å komme opp, selv om stormen var ødeleggende.
Til slutt kan du ikke se regnbuen uten litt regn. Jeg tror at forståelsen dette gjør meg til en heldig person, og uten tvil har livet behandlet meg med hensyn ved å gi meg leksjoner. Det er, jeg har kommet til den konklusjonen at i vår vei går både de gode og de dårlige sammen. Og dette er ikke noe negativt, men nødvendig.Faktisk styres de mest fantastiske tingene i verden av denne hardheten: med livet kommer døden, og med det et farvel. Kjærlighet beskytter seg mot galskap, men mangel på kjærlighet kan vinne kampen, og de mest fantastiske øyeblikkene slutter også. Dette er det som gjør dem spesielle.
Man må være oppmerksom på skiltene for å se når livet presenterer oss med vårt øyeblikk. Og hvis vi tror at vi skal se eller gjøre noe, føler vi behovet for å fortsette å lete etter den beste måten å gjøre det på. Aldri slutte å gjøre noe av frykt for å miste. Husk at i lykke er det også tristhet, og at dette ikke er en pris å betale, men noe vi må kompensere for.Hvis vi faller, er det fordi vi går på nye måter.