Historier som dette har allerede inspirert kassekontakttitler. Og meg med stolthet og følelser, kan oppleve en tusendel av et par liv som viste meg at kjærlighet ikke kjenner noen barrierer ... Kjærlighet er broen som krysser oss uansett hvor vi er villige til å gå.
Det i mitt lille hjørne, klar til å høre kjærlighetshistorier, så jeg en familie går frem og tilbake, øyne eksponert i bøkene til bøkene velsignet tilt nærmere meg. Jeg kunne ikke hjelpe med å merke at kvinnen hadde et annet utseende, med etterfølgere som fikk meg til å tro at hun hadde blitt brent.
Da jeg nærmet seg og forklarte hensikten å være der, så de på hverandre og sa:
-Ixi, hvis vi vil fortelle deg. Så så på henne fortsatte han: "Gå, fortell henne." Til hvilken hun svarte svakt: "Ah, nei," sa han.
Og så begynte de ... Jeg kunne ikke engang følge notatene mine, klemte klembordet mitt og sto der og lyttet, forbauset og skamfull over min svakhet.
Jeg kunne ikke unngå å tro at dette var ekte kjærlighet. En fin dag, som så mange dager i livet til så mange dødelige, giftet de seg.
Hvis de elsket og bestemte seg for å gifte seg. Måneder etter bryllupet, følte hun repuxarem muskler, følte endringer i kroppen hennes og ble diagnostisert med en type alvorlig muskelsvinn, som ble svekke deres nerve- og muskelsystemet, forårsaker misdannelser i hele kroppen, irreversible. Ansiktet og resten av kroppen ble deformert, koordinering opphørt å eksistere, hendene ble tilintetgjort ... Og de hadde nettopp blitt gift. Hun var redd for at han ville gi henne opp. Han følte at hun trengte ham mer enn noensinne.
Den drømmen av nesten alle par, ha barn, ikke kunne oppnås naturlig ved dem , siden livmoren, som er en muskel, også hadde mistet evnen til å strekke seg og bære en baby. De måtte håndtere denne frustrasjonen også.
Men siden livet er slik en bok med overraskelser, og Gud har en plan ukjent for oss alle,
mot alle odds, ble hun gravid.Legen beordret at svangerskapet, babyen ville ikke ha plass til å utvikle og abort var noe som skulle skje når som helst og kan være en enda risikere livet hennes. Likevel bestemte de seg for å fortsette med graviditeten.
I det øyeblikket avbrøt de historien, pekte på en jente på ca 5 eller 6 år som fulgte dem og fortalte meg: - Resultatet er der. Jeg trakk seg tilbake i det øyeblikket og rystet nå da jeg transkriberte dette. Vi vet ingenting om livet ... Livet vet om oss. Jeg spurte om han noen gang hadde tenkt på å gi opp forholdet, spurte jeg om deres vanskeligheter. Han sa at han aldri tenkte på det, og hun, alltid smilende, sa at "livet er slik, gjør det vi må leve."
Vi må leve ...
Tenker at denne historien var et eksempel på utholdenhet og ekte kjærlighet, jeg har vært å gi for lukket notatene mine og gratulerte dem for kjærligheten de hadde for hverandre, da han avbrøt meg og sa: - Ixi , hvis vi forteller alt, er det så mye i mellom. Deretter fulgte han
... Han fortalte meg at han var arbeidsledig, desperat, tanken på å gi opp alt,
mistet styrke til å kjempe livets vanskeligheter banket på døren til oss alle. På dette punktet i livet, der strøm sviktet ham, fant hun ham hengende fra et tau, som allerede er hengt, døende. Og hun reddet ham. Han reddet henne. Hun reddet ham. De reddet meg.
Jeg vet ikke hvem som har rollen som redningsmann i denne historien ... jeg ikke kunne og kanskje ikke har lyst til å vite mer, jeg tror jeg var der fordøye all min manglende evne til å være mer vedvarende foran mine utfordringer ble det gjenspeiler på kjærligheten uendelighet og enn han er i stand til.
Inntil det øyeblikket beundret jeg en mann som gikk over stolthet og forfengelighet, som hedret kjærligheten han sverget for den kvinnen, og sto ved siden av henne, da mange ville ha forlatt. Han tok ikke hensyn til utseendet, begrensningene som sykdommen førte til den kvinnen, han elsket bare og brydde seg om henne, som han lovet å ta vare på. Til da trodde jeg at hun var en sterk krigerkvinne, som hadde ly og lyst til en mann som sto ved siden av henne. Men da skjønte jeg at kraften kom fra begge sider, og at hun måtte være sterk og bestemt av dem to (de tre)
, da hans energi var utmattet og han ga opp. Hun satt ikke med seg og snakket om å gjenopplive ham, hun tok et tau rundt halsen til mannen hun elsket, og i noen sekunder hadde hun ikke gitt opp alt fordi hun ikke visste hva han skulle gjøre. De var borte ... For noen få minutter ble jeg nedsenket i den historien, kunne gå vekk i så liten stund uten å høre noe mer historie, å sette seg og fortelle om kjærligheten og styrken han har.
Det er umulig, i lys av et slikt eksempel, ikke å se på oss selv. Vi gir opp så mye på det minste tegn på vanskeligheter.
Vi gir opp studie, en jobb, en drøm, en plan, en kjærlighet. Når ting blir kompliserte, velger vi å bevege seg bort fra det som er ufordøyelig. "Hvor din skatt er, vil ditt hjerte være også." Vi blir bare der hvor det er for sjeldent for oss å miste. Selv om de tar oss ned, finner vi en måte å holde seg nær hvis vi virkelig ønsker å kjempe for det som er så viktig for oss. Selv om det er veldig vanskelig, holder vi nær det vi verdsetter veldig mye.Kjærlighet er ikke skjøre ... Kjærlighet er den mest solide klippen jeg noensinne har kjent.
Han overlever motgang, grunnlaget og grunnlaget for våre liv. Hvor det er kjærlighet, slutter det ikke, det overlever. Kjærlighet blir ikke annet enn kjærlighet ... Hvor det er kjærlighet, forblir det kjærlighet, uansett omstendighetene.
Kjærligheten til dette paret har holdt dem sammen, forent i et problem som jeg ikke kan måle, jeg kan ikke engang si hva jeg forestiller meg, fordi jeg ikke kan forestille meg. Da jeg så dem, gikk jeg ikke angrer noe om mitt eget liv, men jeg ønsket hjertelig at det var i mitt hjerte at kjærlighet kunne transponere alt for å ta vare på de som elsker. Kanskje denne kjærlighetsstørrelsen ikke er en romantisk kjærlighet, kanskje det ikke involverer kjødelige følelser ... Vi søker så mye for kjærlighet i et par som deler sengen og drømmene med oss ... Hvor er kjærligheten som forvandler oss? Hva vil få oss til å krysse denne ugjennomsiktige følelsesbarrieren? Hva slags kjærlighet er dette? Kanskje vi ikke vet noe om kjærlighet enda ... Det forvandler bare livet ... Det forvandler oss bare. Bare han transponerer oss.