Min barndom varte mye, sammenlignet med min sønn. Jeg spilte på gaten, i vennskapshus, i nabolagets torg, jeg dro til klubben for å svømme, spille ball, uten å tenke på dating, til praktisk talt slutten på treningsstudioet. Barndommen varte lenger, og det gjorde leker. Vi arvet leker og klær fra våre brødre. Siden jeg var den yngste av seks barn, hadde jeg sjelden det første, fordi sykkelen, lekene, brettspillene og til og med skolebøkene allerede var blitt brukt av de eldre brødrene. Jeg husker å leke med Falcon, med Playmobil, spille badminton, spinning topp og spille kuler ved utgangen av gruppen, selv etter elleve år.
I en alder av elleve ser jeg barn bekymret for dating. Det er utrolig hvordan alt varte, fra møbler, kjøkkenutstyr, til leker. Flere generasjoner brukte de samme produktene. Møblene i foreldrenes hus var den fra da de ble gift. Jeg tror kanskje det er en av grunnene til at følelsene også var mer varige da, fordi vennskap pleide å være for alltid, og par sliter med å bli sammen.
I dag varer ingenting, ingen klær, ikke stol, eller leketøy bil, eller følelse. Det er nødvendig å konsumere, det er nødvendig å kjøpe, når alt kommer til alt, blir modellene gammeldags og nyhetene blir utgitt i et blikk av øye. Ingenting vare lenge nok, som dessverre også skjer i det affektive planet, i forhold til menneskelige relasjoner. Behovet for å kjøpe til slutt forurenset følelsene
, som begynte å bli kjøpt også. På samme måte slutter denne overdrevne hastigheten som gjennomsyrer våre dager til å distansere oss fra behovet for å nøle, til bestemte tider, ved enkelte anledninger, med spesielle personer. Det ser ut til at alt må være allerede i går, inkludert kjærlighet - derfor er det ikke lenger en erobring som eksisterer, dessverre. Med dette rusher mange par og glemmer å faktisk kjenne hverandre før de tar livet avgjørelser.Selv i dagens fart, krever kjærlighet forsinkelse.
Det er selvfølgelig utopisk å ønske å gå tilbake til oppføringene fra fortiden
, siden verden alltid følger og moderniserer, noe som gjør saken noe å bli forvandlet også. Tross alt, i dag, ville det ikke vært mye holdning som var vanlig der igjen. Likevel må kjærligheten fortsatt være noe utviklet med omhu, tid og vilje, reflektert og tatt på alvor.
Kjærlighet krever forsinkelse, engasjement og engasjement, fordi det er fra det at våre vakreste drømmer om livet blir nurtured. Det er kjærlighet som vil hjelpe oss til ikke å falle når livet sier nei. La oss forsinke, da, i hvert fall forelsket.