Det er veldig interessant hvordan vi vil forstå noen ting som skjer med oss bare framover, forbi tiden når vi kan analysere alt på en sikker avstand. Andre ting vi aldri vil forstå, for den smerte som er forårsaket og tomheten som er igjen, kan aldri bli overvunnet. Likevel er det ingenting som følelsen av forståelse og ro vi føler når vi innser at alt skjedde akkurat som det skulle. En av de mest ubehagelige opplevelser som vi tar vil bruke en fot i ræva av de vi elsker, å se fra noen vi tror er kjærligheten til våre liv, noen uten hvis tilstedeværelse vi ikke overleve. I begynnelsen vil vi fortvile, mull over hva som har gjort oss til å utvise den personen fra våre liv.
Feilen vil ligge med en så stor vekt på våre ødelagt sjel, at vi vil være i stand til å reflektere over hva den andre også unnlatt å gjøre, hvor mye de andre bare sto der uten å donere uten å dele, uten gjensidighet. Vel, mange ganger er skylden om å avslutte et forhold mellom de to, for begge var seiling gjennom hav som hadde blitt agitert lenge og ble blind. Og en annen,
kjærlighet kan ende, ja, det slutter bare, etter at det er tomt. Livet som følger. En annen svært desperat opplevelse er arbeidsledighet, når vi blir sparket fra jobb som allerede var en del av vårt daglige liv. Først trodde vi verden var over, at vi aldri ville bli re-employed, at det var den beste jobben i verden. Vi vil glemme hvor mye arbeid vi hadde på, hvor ulykkelig vi var, hvor mange av våre medarbeidere rundt oss.
Faktisk blir de fleste bedre etter å ha følt sterk smerte i huden deres etter å ha opplevd desperate og smertefulle erfaringer. Det er som om lidelse tømmer våre sanser, slik at vi etter hvert fyller oss med håp og styrke til å kjempe. Etter å ha lidd alle de følelsesmessige ødeleggelsene som går over oss, vil vi stige fordi vi må fortsette, overleve, komme tilbake til jobb, komme tilbake til kjærlighet, å komme tilbake til livet.
Av denne grunn, selv om vi ikke kan forbli inert foran hva dårlig skjer med oss, ha en overbevisning om at det beste er ennå ikke kommet hjelpe oss gjennom de mørke netter med et glimt av håp som vil gjøre stor forskjell. Å tro at vi fortjener det beste, er ikke naivete, men trenger, slik at vi ikke presses med mindre kraft og ikke tar bort fokuset på lyset vi bærer i oss.