disse dager, snakke med en venn som er psykolog, spurte jeg det faktum at mange barn behandle syke foreldre hjemme mens du er på gaten, har en høflig oppførsel, blir elsket og respekterte mennesker. Han fortalte meg da at barn er klumpete om foreldrene sine fordi de er sikre på at de vil bli tilgitt av dem. Og det forklarte meg mye. Jeg forsto at det er folk som vet at de vil bli tilgitt, og derfor gjør feil som gjør oss vondt uten å måle konsekvensene. Jeg tror at frykten for at vi kan miste den andre er at den gjør oss oppmerksomme på behovet for å behandle det godt, for å vanne de forholdene som er spesielle for oss, med kjærlighet og omsorg. Fordi vi ender opp med å glemme det som allerede er vanlig, setter vi i automatisk modus alt som allerede er en visshet i våre liv. Dessverre, det som involverer kjærlighet og menneskelig interaksjon overlever ikke automatisk.
Jeg begynte også å reflektere over kompleksiteten som tilgivelse bærer. Å tilgi er nødvendig, fordi vekten forlater oss, slik at vi ser tydeligere på fakta, så vel som vår rolle i alt som skjedde. Selv om det er situasjoner for å tilgi vil være ekstremt vanskelig, slik smerte som vil ta oss, tilgivelse må skje, fordi vi må gå bort med noe mer enn en gave som skader oss og skal være tilbake der - langt null, med aldri igjen. Folk som vet de vil bli tilgitt har ingen incentiver til å endrefaktum er at
tilgi alle feilene til andre aldri vil gjøre ham revurdere hvordan skuespiller kommer
, noe som gjør ham noen som ikke endres.
I sikkerheten om at du alltid vil bli tilgitt, har du et gratis pass i hendene for å fortsette å leve slik du vil uten å tenke på noen andre. Derfor forgir ikke oss å fortsette å holde den andre i våre liv, men beroliger oss i de avgjørelsene vi skal ta med hensyn til hvem som gjør vondt oss. Mange glemmer at det er folk ved siden, mens de ser fremover, uten å huske å holde hender med det som allerede er kjærlighet faktisk.Hvis vi ender opp med å tilgi alt, alltid, som skiller oss, mer og mer av oss selv
bare da prioritere andre, kvelende hva vi er, og vi føler behov for å holde rundt hvem som skal forsvinne fra oss. Tilgivelse er god, tilgivelse er viktig, for farvel, da, selv om den gir, vil være lettere og renere.
