Aristoteles kompleks er ikke en uorden definert innen psykologi eller psykiatri. Tvert imot er et sett av egenskaper som populærkultur definert som kompleks i samtalevennlig form. Det svarer i utgangspunktet til de menneskene som tror at de alltid har rett.
Det komplekse ordet kommer fra det latinske komplekset og refererer til noe som består av flere elementer. I psykologi er det komplekse navnet gitt til en tilstand der flere personlighetstrekk er tilstede samtidig, og som forårsaker vanskeligheter for personen. "Tror du ikke det er rart når noen har bilder av seg selv overalt? Det er som om de prøver å bevise at de eksisterer. " - Candace Bushnell -
Hovedkarakteristikken til personlighetstrekk i et kompleks er at de er bevisstløse. Personen oppfatter ikke at han har dem og oppfatter seg selv, gir en annen tolkning. Han mener at det er normalt å være slik, eller at han har gyldige og objektive grunner til å være som han er. La oss se på hva som spesifikt består av Aristoteles kompleks.
Aristoteles, en obstinert filosof
Aristoteles er utvilsomt en av de største filosofer av all tid. Han bodde mellom 384-322 f.Kr. under klassisk Hellas.
Hans ideer og doktriner er så viktige at de i dag har stor innflytelse på filosofien og menneskelige og biologiske fag.
Aristoteles var en student av Platon, en annen stor gresk filosof, far til metafysikk . Han fulgte sin lærer hvor han gikk, og han var strålende som lærling. Plato holdt ham alltid i høy grad til ting begynte å forandre seg.
Da Aristoteles utviklet sin egen filosofiske doktrin og fikk berykt for det, begynte han å vende seg bort fra læreren hans. Men det er ikke alt. Han begynte også å vende seg bort fra hans lære, noe som Platon ikke så med "gode øyne".
Med tiden gikk Aristoteles så langt som å hevde at Platons lære var ubegrunnet. Mange spurte denne holdning av Aristoteles,det virket som en handling av ondskap og arroganse.
Det var ikke så mye, men filosofen fikk den berømmelsen. Aristoteles kompleks Basert på disse episodene av gammel historie begynte noen mennesker å snakke om Aristoteles kompleks.
De ironisk nok tilskrev dette kallenavnet til alle de som trodde de var bedre enn andre og som alltid hadde rett. Det var noe annet enn overlegenhetskomplekset, fordi sistnevnte er mer relatert til følelsene og bildet, mens Aristoteles kompleks er av intellektuell natur.
De som har Aristoteles kompleks, er besatt av å overvinne andre intellektuelt. De deltar i lange tvister, uten annen hensikt enn å bevise at de er smartere, mer intelligente og utdannede enn andre. De legger alltid sin overbevisning på prøve og utfordrer store kontroverser, ofte av offentlig karakter.Den som har Aristoteles kompleks tror at han alltid har rett, men i virkeligheten er dette ikke det viktigste for ham. Det som interesserer ham mest, er å legge sitt syn på andre. Få andre til å se deg som noen som er spesielt intelligent.
Komplekser fører ikke til noe godt I Aristoteles kompleks er det en type ungdom som ikke har blitt overvunnet.
I denne alderen er det avgjørende for en person å teste sine ideer og fremfor alt å konfrontere eller demonstrere den dårlige gyldigheten av andres tenkning, spesielt myndighetsfigurer. Denne prosessen, som noen ganger er veldig irriterende for voksne, er en måte for unge å bygge og bekrefte sin identitet på.
Ungdommen, så vel som de som lider av Aristoteles kompleks, føler seg dyp usikkerhet. Ønsket om alltid å være rett til enhver pris og å pålegge sine synspunkter på andre er ingenting annet enn et tegn på tvil. De vil undervise andre måter å se virkeligheten på, fordi de frykter dem.
De truer deres måte å se verden på, så de finner dem utålelige. Aristoteles kompleks er et problem med selvtillit eller narcissisme.
Verdien og betydningen av personen er overdimensjonert, bare med det ubevisste målet om å balansere en følelse av uførhet. Det er som dyr som prøver å skremme andre når de føler seg truet. Vær så sannsynlig at denne overdrevne narcissismen bare medfører store vanskeligheter med tiden.