I går ble født og i dag, etter noen timer, begynner universitetet.I går fortalte de meg at jeg skulle bli far, på kort tid skjøt hun og for noen minutter siden var jeg i første førerklasse. I går så vi på oss som en som ser på gudene og i dag som en som ser på folket som han kjenner hver og en av sine feil i dybden. Midt i det gikk en natt, en natt jeg tenkte, dumbfounded, ser henne vokse ...
Vok noen ganger, fordi andre ganger måtte jeg gå ut på jobb. Andre ganger trengte brødrene mine, mine barn; mine venner eller mine foreldre Din mor, jeg, jeg trengte meg også noen ganger. Jeg kom hjem sent eller kunne ikke tenke på historier. Dermed forlot alder av oppfunnet historier for å begynne å oppleve hvordan virkeligheten kan være ˚ uendelig mer grusom, akkurat som det kan være mye mer fortryllende. Hun ønsket å oppfinne disse historiene, hun ville at vi ikke skulle overbeskytte henne og bruke den hevnen at "hva øynene ikke ser, hjertet ikke føler" for hvert skritt hun tok, for enhver risiko hun tok.
DelHåpene til en far
I går hadde mange håp plassert i den. Håper det var alle mine og om hvilke hun ikke hadde sagt noe. I det minste pekte han på koppen når han tørstet eller fylte munnen med det som var foran da han var sulten.
I dag er mine forhåpninger fortsatt mine, men virkeligheten er at hun bygget henne og jeg måtte godta.Det er en prosess som tok hele natten.Jeg vil at hun skal være advokat. Fordi jeg forstår at de er mennesker som fører et komfortabelt liv, som er i en viktig posisjon, og som ved deres dannelse får en følelse av rettferdighet som overgår de fleste dødelige. Hun ville imidlertid være journalist.
Men ikke de som presenterer tv-nyhetene, men de som reiser og forteller om krigene og gir stemme til de store historiene som også er anonyme.
Det skremmer meg så mye at det noen ganger ikke lar meg sove.Samtidig ser hun på meg med det ansiktet som ble forelsket i noen uten å vite, men med hjertet. Som en far, dette utseendet, hennes utseende, gir meg også stolthet.Å gi opp kontroll
Som forelder var det heller ikke lett å gi opp kontroll.
Jeg så henne alltid mindre enn hun virkelig var, mer sårbar, mer innflytelsesrik og mer uskyldig.Jeg så også hvor ofte hun ledet mot klippen med all verdensbestemmelse og måtte tillate henne å gjøre det, for så mye som jeg ville ha likt å være hennes beste lærer, er det leksjoner som bare livet lærer eller at du må lære av andre.Hun er så vakker, så vakker liggende.
Jeg vet ikke om hun vet, men hun er den vakreste jenta i verden. Jeg vil si det mange ganger, og hun ville smile på meg, da ville hun rødme og til slutt ville de svare meg med en "pappa!" (Ikke skam meg). Det er vanskelig for meg å forstå dette slaget som begynte mot kroppen sin, for å redde fra minnet de øyeblikkene da jeg også brydde meg mye om hvilke gutter og jenter i min alder tenkte. For å forstå det for å forstå, må jeg ofte huske, for i denne øvelsen fant jeg også nostalgi, og øynene mine fylte med tårer.
Ubehaget som går i skole med den fryktelige kappen, kan føre til at jeg sys med hånden i mors mors øyeblikk, og det er sint.
Jeg vet ikke hvilken frakk jeg bestilte henne til å ta, det kan ha vært flere av dem. Kanskje det var de vinterhagen som jeg tvang henne til å ta del i, inntil hennes mangel på interesse for musikken endte mitt ønske om at hun skulle være det ående århundre og sekstende århundre venn. Jeg kunne ikke få henne til å like det, hun kladde foran meg og jeg trøstet meg selv og trodde det var bra for henne. Så mye som jeg hadde lyst til å være hennes beste lærer, er det leksjoner som bare lærer livet eller at du må lære av andre.
DelJeg skjønte ...
Nå, hvis jeg skulle begynne igjen, tror jeg ikke jeg ville tvinge deg til å gjøre så mange gode ting for deg. Minst fra utsiden uten å dele dem med deg. Jeg ville ha lagt merke til hvordan du så på ballen da du var liten og spilte fotball med deg.
Å være mindre oppmerksom på farer og mer til vrangforestillinger. Har blitt enige om å spille før du gir opp på meg og finne andre jenter til å gjøre det med. Jeg skulle ønske jeg hadde forstått før at du var helt i stand til å beskytte deg selv når du var kald, å spise når du var sulten. Fordi de var de behovene du hadde i begynnelsen, men da ikke lenger. Så det du trengte var oppmuntring til alle prosjektene du startet, svar på all tvil din alder, selskap med noen annen enn en regissør, men en støtte, komfort. Kanskje det var en del av den delen jeg spilte, kanskje det er en del av å være far.
De sier at følelser er magiske ... og at mennesker kan ha så mye at vi er i stand til å oppleve flere følelser samtidig. Jeg føler meg trist fordi en del av tiden vi ikke bruker sammen, aldri kommer tilbake. Jeg antar at alle foreldre føler det samme på et tidspunkt i livet, men det tråler meg ikke.
Men det som trøster meg er at nå, når jeg ser deg kjempe mot dine egne kamper, føler jeg meg stolt over at du møter dem ærlig. Fordi du er den som bestemmer dem, er de riktige eller gale valg, og for å være de som du fant med lidenskap.Ved å se deg vokse opp forsto jeg at jeg ønsket et enkelt liv for deg, og at du vil ha et godt liv for deg selv.Jeg håper bare du får dette, og selvfølgelig, del det med meg.
Bilder høflighet av Soosh.