Fra tid til annen vil jeg forsvinne. Og kast den første steinen som aldri ønsket.
Jeg vil bli kvitt kjedelige avtaler, hyklerisk samtaler, folk som ikke vil ha det gode for alle, men deres egne. For å forsvinne fra det røde lyset, den uendelige kampen, naboens støy, mangelen på frihet, den som suger energi, det ikke-perspektivet.
Jeg vil bli kvitt ris og bønner hver dag, rutinen som forarmes, verdenen av ting som stryker og tvinger deg til å snu statuen, eller som destillerer mangel på smak til livet. Visse ting bør være forbudt: respektløshet, forferdelse, motløshet, uærlighet, oppløsning, uenighet mellom mennesker. EXCUSE for de som ikke trenger og ikke vil lytte, eller til og med bry seg.
Jeg vil forsvinne fra å representere hva som er i manuset, å gjøre alt i torget, å være permissivt uten å innse, ikke å forstå den andre, eller for å få meg til å forstå, å måtte skynde tempoet når jeg vil gå sakte (og vice- versa), og bare for å tenke på noe jeg ønsker som virkelighet. Jeg vil forsvinne fra fastfood, fra strømpe av gatene, fra mangel på penger, fra andres gråter, fra utseendet av misbilligelse og fra avholdenhetens avhold.Jeg vil forsvinne, men jeg kan ikke!
Når jeg vil forsvinne, fortryder jeg meg litt. Jeg forstyrrer, jeg svekker. Det er en høy pris å betale ... bruk for sjelen, uenighet for hjertet, energi brukt til ingenting. Imidlertid er følelsen av å forsvinne et utmerket tegn: Jeg har ennå ikke blitt en stein, jeg er fortsatt her. I meg, et sted.
Så ... Når jeg vil forsvinne, gjør jeg bare alt for å gjøre "massakrene av dagen" interessant!
Når jeg begynner å vende seg til stein, enten ved eksterne forhold eller interiør, eller ved skuffelser, feil, depresjon eller hva som helst annet, hopper jeg over. Ja, jeg lager et hopp på meg selv: Jeg gjør noe annerledes, noe som er veldig bra, for meg. Selfishness til side, vi alle trenger det. Jeg utfordrer meg internt for å få bedre tanker. Å ignorere situasjoner og fakta som jeg ikke har kontroll over. Å understreke andre og mins kvaliteter også. Snakk med noen inspirerende eller lese inspirerende historier, oppfinnelse aktiviteter, fra turgåing, å gå et sted alene hendelsen, for å møte folk som aldri har sett ...jeg gjør øvelsen ikke klage, for ikke å kreve for mye av livet
, å revidere mine drømmer og søk den som er så skjult som glemt av vekten av daglige forpliktelser. Jeg lager en ny bønn i mars et møte med min beskyttende engel (ja, bør du også!), Og koble de løse endene.
Jeg hopper, jeg tar en tur, og ting blir bedre igjen.
Hjertet slår igjen, lidenskapen for livet tar på seg en ny mening. Det er ingen oppskrift for å reversere effekten "Jeg ønsker å forsvinne", men alle har en forpliktelse til å være litt egoistisk og forsvinner av og til hva som gjør oss steiner: roboter uten følelser av utførende oppgaver, enkeltpersoner "hva", uvillig.Det er ikke lett, men du bør søke ruten din for å forsvinne. Før du summerer deg selv og slår sten uten å innse det!