Selv om du lukker øynene dine, vil du føle deg med ditt hjerte. Husk at det ikke er noen blinder enn den som ikke vil se. Det betyr ikke at smerte, tristhet eller angst vil forsvinne som magi, betyr ikke at lukking av øynene er nok. Det handler ikke om å snappe fingrene og gjøre alt forandret. Det begynner å akseptere at det som gjør vondt, eksisterer og lærer å håndtere. Selv om det kan skremme deg, selv om du tror du skal føle den største frykten i livet ditt, er ingenting vanligvis så ille som vi trodde det ville være. En av våre største monstre er vår katastrofale tenkning (den som noen spiser fordi de tror at de på denne måten beskytter seg mot skuffelser). Og mot våre største monstre har vi bare motet til å møte dem.
Men hvordan skal jeg møte det jeg er mest redd for? Trinn for steg, som det første skrittet for å innrømme vår egen indre krig, den som nekter alt som får oss til å lide, den som gjentar fortløpende at ingenting skjer, selv når vi skriker inni. Så, når vi innrømmer ulempen, vil vi avsløre vår største frykt.
Med dem unmasked, vil vi være i stand til å velge de beste våpnene for å møte dem. Verden er et fiendtlig sted for alle, men bare de som står overfor det, lever fryktelig sitt liv fullt ut. Del Du vil føle verdens vekt i hjertet ditt
Først vil du føle verdensvekten på ryggen, eller du vil føle at alt rundt deg forsvinner. Men du vil forstå at det bare er nødvendig å nevne panikk eller depresjon som ligger i den.Når ting har et navn, går frykt bort fordi du vet hva som skjer, og du kan be om hjelp til å møte hva du anser som en trussel.
"Frykt av et navn øker bare frykten for selve saken."
-J.K. Rowling- Å sette et navn på det du føler, betyr ikke at du reduserer virkeligheten til de få detaljene som passer på en etikett. Det vil heller ikke være en gyldig unnskyldning bak for å skjule når du savner en fullstendig definisjon av deg selv. Det vil være en del, en liten del som utgjør deg, men det definerer deg ikke fordi du er mye mer enn det. Å sette inn et navn betyr ikke å glemme konteksten der problemet oppstår, støtten du har og dine egne ressurser. Det er en måte å
avgrense på en enkel måte med et sett følelser, tanker og atferd
som ellers ville være mer komplisert å forstå.
Ja, forenkling betyr ikke å glemme at
bak hvert navn, hver frykt, hvert monster, er det en person med sine egne singulariteter. En person som lider og hvem er også modig, en person som i utgangspunktet trenger støtte og forståelse. "Ikke elske hva du er, men hva du kan bli."
-Miguel de Cervantes- Ikke kast bort tiden din nekte virkeligheten Ikke kast bort tiden din nekte virkeligheten. Tenk, hva er verre hvis du bestemmer deg for å innrømme hva som skjer?
Hva kan være verre hvis du slutter å unngå livets erfaringer? I horisonten, for å svare på disse spørsmålene, oppstår en mulighet: du vil bare begynne å leve med all intensitet.
Da blir det i det øyeblikket at en verden full av muligheter, både gode og dårlige, vil åpne opp foran deg. Dette vil tillate deg å bli kjent med deg selv på alle nivåer, for å akseptere deg selv uten betingelser. Men det viktigste er at det vil få deg til å se at du er sterkere enn du trodde.
"Vekst begynner når vi begynner å akseptere våre egne svakheter."
-Jean Vanier- Du vil føle frykt, men vil ha tusen armer for å møte ham. Du vil føle smerte, men også føle kjærlighet og hengivenhet til alle rundt deg med full intensitet. Og vil du innse at diktaturet som du pålegge deg selv når du later til å leve et liv uten smerte er den mest onde er deg selv ... og vondt fordi den fornekter en del av virkeligheten.
Husk at
er ikke lykkeligere som føles mindre, men hva er vel bedre erkjenne og akseptere sine følelser.
Det er i dine hender å leve eller skjule. Det er i dine hender å akseptere det du føler og står overfor. Resultatet, alltid håpløst. Håper din, egen, for å dele og som ønsker å gni med ditt hjerte.