Noe har tatt meg oppmerksomhet i det siste: Mens antall tilfeller av vold vokser over hele verden, ser jeg en ny følelse dukker opp hos mange mennesker her.
Jeg snakker om empati, noe som ikke er noe annet enn den psykologiske kapasiteten til å føle hva en annen person ville føle hvis de var i samme situasjon som de opplevde. Det består i å prøve å forstå følelser og følelser, og forsøke å oppleve på en objektiv og rasjonell måte hva et annet individ føler. Med andre ord setter vi oss i den andens plass og fungerer som vi ville få dem til å handle med oss.
Jeg har vært imponert over mengden mennesker, tekster, sider, for å spre dette konseptet, som jeg beundrer og tenker fantastisk! Gi opp og gjør godt bringer oss stor tilfredsstillelse av prestasjon, vel vitende om at selv om litt, all den hjelp og deling gjelder utvikling i verden, menneskene rundt oss, spesielt oss selv.
Men har du noen gang stoppet for å tenke at mange mennesker der ute, inkluderer jeg meg selv i denne gruppen, som har en absurd vanskeligheter med å være mottakelig for andres empati? Hvor mange mennesker vet du hvem som alltid er klar til å hjelpe når som helst, men som i sin egen smerte foretrekker å løse alt av seg selv? Jeg vet ikke om ut av stolthet, forfengelighet eller en superhelt syndrom, disse menneskene ofte lider stille og samle opp ofte isolerer seg og bevege seg bort fra verden som sine sår leges.
For en stund beundret jeg folk liker det, feilaktig så en formidabel styrke dem, men i dag, etter litt eksperimentering, jeg ser du blir så følsom og skjør som de som gråter og pumpe for å blåse i fløyta, kaste åpne sine smerter overalt . Jeg lurer fortsatt på hvorfor noen mennesker har en slik motstand i å motta kjærlighet, samtidig som de gir seg så mye.
Jeg tror det vi trenger er en bit av ydmykhet til å innrømme at vi ikke er perfekt, at til tross for all sin makt, en time vi trenger heller en skulder å gråte på, en hånd for å roe ned, og en klem i Få deg til å føle at alt kommer til å bli bra. Vi trenger å være empatisk ikke bare til hverandre, men også for oss selv. Å vite hvordan du får kjærlighet er like viktig som å gi den til de du trenger.