være en skjør person innebærer å ha en spesiell følsomhet at personen vil beskytte gjennom enrustning, legge lag før hver skuffelse og føler seg frustrert. Selv den mest følsomme personen kan bli kald når han føler seg truet av en situasjon han ikke er villig til å gå gjennom.
Det er situasjoner som er vanskelige å takle, ta på og overvinne for oss alle, som oppgivelse, avvisning, forakt, skyld, etc. I situasjoner der vi føler oss spesielt sårbare, vil vi trekke for å beskytte oss selv. Dette er en grunnleggende ting å bevare ens integritet.Personligheten og temperamentet til hver person påvirker deres oppførsel i møte med slike situasjoner som kan forårsake stor følelsesmessig smerte. Så
det er de som utsetter de vonde situasjoner uten beskyttelse, med en tendens til masochisme , helt enormt forslått og skadet.Andre typer mennesker, i motsetning, være forsiktige: når forutse en situasjon som ligner på noen tidligere erfaring,
er i stand til å sette barrierer og bli ugjennomtrengelig , likegyldig til noen følelser eller følelse."Ingen tvil om at hans rustning beskytter ham mot den personen som vil ødelegge ham. Men hvis du ikke slippe, det også vil isolere deg at den eneste personen du kan elske det. "-Richard Bach-
Del Å være skjør betyr ikke å være svakBegge typer mennesker som er beskrevet ovenfor er i motsatte poler, selv om avhenger av deres skjøthet.
Svakheten er ofte relatert og forveksles med svakhet:
være skjør indikerer intensiteten i sine følelser, følsomhet oppleve sine egne følelser og vanskeligheten med å vise hvordan det egentlig er i frykt for å bli såret. Å være skjøre, jeg kan være sterk i forhold til omstendigheter, fremme og erobre min frykt.
Imidlertid tillater jeg ikke å være sensitiv, selv om jeg er internt lidende, føler meg syk og føler meg alene. Jeg ønsker å fremstå med makt meg seg rustningen min, noe som gjør meg til å tro at ingenting påvirker meg, når det virkelig påvirker meg så mye at jeg ikke kan støtte mer. Vi er i stand til å bevise vår styrke når vi fortsatt overbevist til tross for svik,
når forhånd til tross for vår frykt og vår sorg når vi viser vår sårbarhet og sensitivitet til de som fortjener. Viser meg slik jeg er
Når vi undertrykker følelser,
når vi heve veggene på alt det vi føler, folk får bare se oss i en overfladisk måte, og selv behandle andre mennesker på samme måte, og dermed har overflødige relasjoner uten en reell forpliktelse. Kan vi virkelig kjenner oss selv på denne måten? Gir vi dem muligheten til å bli kjent med oss? Legge til lag i rustningen har disse konsekvensene: Vi beveger oss vekk fra hvem vi er. Vi er fanget av frykt for å holde oss lukket i smerte.
"Hvis jeg ønsker å vite meg, hele mitt vesen, alle hvem jeg er og ikke bare ett eller to lag, så selvfølgelig jeg ikke skal dømme, må jeg være åpen for hver tanke, hver følelse, hver stat . i sinnet, alle hemninger "-Krishnamurti-
Share Når vi er spesielt følsomme, vi utvikle vår evne til å unngå å være i oss selv,møte verden utvikler flere profiler, som er forskjellig avhengig av vår personlighet: sjenert og flau, tilbaketrukket, utelukket, selvtilfreds, sjenerøs, de som alltid er tilgjengelige, og så videre.På en eller annen måte er alt dette våre masker som vi beskytter oss selv ved å vedta en forhåndsdefinert rolle. Og så unngår vi når det er mulig, snakker om oss selv og inn i hvem vi egentlig er. Lære å kjenne meg selv og gi uttrykk for mine følelser. Jeg vil sikkert føle sviket igjen, de vil skade meg igjen, og arene av mine sår vil åpne igjen. Det er noe jeg ikke kan unngå, fordi det er en del av livet mitt, av min bane for henne.
Hvis jeg virkelig vil leve det, lære å kjenne meg selv og koble til andre, må jeg avsløre meg selv for alt som kan skje, selv om jeg føler seg skjøre. "Min ufølsomhet, kulde, rustning, brystplate og vegger som jeg reiser opp, er ikke løsningen." Gjemmer meg selv ved å blande med andre er min egen feil, rollen jeg spiller i å føle seg trygge. Alt er en løgn, en svik som forhindrer meg i å gjenkjenne meg selv.
Vi bedøvet vår følsomhet ved å hindre det fra å uttrykke seg selv, for når vi tidligere hadde følelsen av å ha funnet den personen vi delte den med, ble vi forrådt. Det er nødvendig å akseptere gradvis, bygge en enda mer ekte kjærlighet.
Denne prosessen er den mest sårbare, da vi bygger vår identitet ved å ta et skritt videre ved å lære å utforske og gjenkjenne følsomheten vi skjuler med låser. Samtidig som vi er mer utsatt, er vi mer sannsynlig å bli skadet fordi disse forandringene innebærer en forandring i forholdet til en annen person og i de etablerte roller.
Desillusjonene vi overlever, både fra oss selv og andre, hjelper oss å se tydeligere hva slags mennesker vi vil være. La oss velge gjennom dypere problemer som verdier, ærlighet og ekthet.Til slutt har hele denne bane sin læring i hvert trinn vi tar. Ved å la våre følelser, men smertefulle, åpenbare, lette vi møtet med oss selv og den dype forbindelsen med resten av verden. Å dele