Når vi presenterer våre argumenter, enten muntlig eller skriftlig, prøver vi å være overbevisende. Publikum bør forstå vårt synspunkt, selv før vi aksepterer våre argumenter. Dette er hva retorikken handler om, får andre til å akseptere vårt synspunkt. Og hvem bedre å forklare retorikken enn Aristoteles? Platons studentstudier fokuserte på retorikk. Aristoteles retorikk består således av tre grunnleggende aspekter: patos, etos og logoer.
I Aristoteles retorikk, patos, etos og logoer er de tre grunnleggende søylerne. Ethos appellerer til etikk, patos til følelse eller til følelser, og logoer til logikk. For tiden anses disse tre aspektene for ulike måter å overbevise et publikum om et bestemt tema, tro eller konklusjon. Selv om hvert aspekt er forskjellig fra de andre, vet vi at de tre vil hjelpe oss å engasjere publikum vi adresserer.
Patos, etos og logoer
Patos av Aristoteles
Patos betyr "lidelse og erfaring". I Aristoteles retorikk oversettes dette til talerenes eller forfatterens evne til å provosere følelser og følelser i publikum. Pathos er forbundet med følelser, refererer til appellen til den emosjonelle siden av målgruppen. Kort sagt, patos søker å empathize med publikum. Når taleren bruker sine verdier, trer han og forståelsen, han beveger publikum og kommuniserer med dem gjennom en historie.
Pathos er mye brukt når argumentene som vil bli utsatt, er veldig kontroversielle. Da disse argumentene ofte trenger logikk, vil suksess ligge i evnen til å empati med publikum. For eksempel, i en diskusjon for lovlig forbud mot abort, kan vi beskrive babyer som skjøre og uskyldige vesener for å fremkalle offentlig tristhet og bekymring.
Aristoteles etos
Det andre aspektet, etos, betyr karakter og kommer fra ordet ethikos, som betyr moralsk og moralsk personlighet. For høyttalere og forfattere er etos dannet av troverdighet og identifikasjon med publikum. Høyttaleren bør være klarert og respektert som en ekspert på emnet som blir vurdert. For argumenter å være effektive, er det ikke nok å gjøre logisk resonnement. Innholdet bør også presenteres effektivt for å bli pålitelig.
Ifølge Aristoteles retorikk eretos spesielt viktig for å skape interesse for publikum. Tonen og stilen til meldingen vil være sentral for dette. I tillegg er det hvordan taleren overbeviser publikum om at han eller hun er kvalifisert til å snakke om emnethvordan hans karakter eller autoritet kan påvirke publikum uavhengig av meldingen. For eksempel, å snakke med et publikum som en likhet i stedet for en passiv person øker sannsynligheten for at folk vil engasjere og aktivt lytte til deres argumenter.
Logistikkene til Aristoteles
Logoer betyr ord, diskurs eller grunn. Det er bruk av grunn og begrunnelse, enten induktiv eller deduktiv, å konstruere et argument. I overtalelse er logoer den logiske begrunnelsen bak høyttalerens uttalelser. Logoer refererer til ethvert forsøk på å appellere til intellektet, til logiske argumenter.
Deductiv resonnement hevder at "hvis A er sant og B er sant, må skjæringspunktet mellom A og B også være sant." For eksempel, i argumentet "kvinner som appelsiner" ville være sanne "kvinner som frukt" fordi "appelsiner er frukter". Induktiv resonnement bruker også lokaler, men konklusjonen er bare en forventning og kan ikke nødvendigvis være sant på grunn av sin subjektive natur. For eksempel, setningene "Pedro liker komedie" og "denne filmen er en komedie" kan konkludere med at "Pedro vil like denne filmen".
Aristoteles retorikk
I Aristoteles retorikk var logoer hans foretrukne argumentative teknikk. Daglige argumenter er imidlertid mer avhengige av patos og etos. Kombinasjonen av de tre er brukt til å gjøre essayene mer overbevisende og er midtpunktet for strategien i diskusjonsgruppene. Folk som dominerer dem har evnen til å overtale andre til å handle eller kjøpe et produkt eller en tjeneste.
Likevel synes patos nå å ha større innflytelse. Populistiske diskurser, som søker å spenne i stedet for å gi logiske argumenter, synes å ha en større betydning. Det samme gjelder for falske nyheter eller falske nyheter. Noen mangler logikk, men publikum aksepterer dem på grunn av deres store evne til empati. Å være klar over disse tre strategiene av Aristoteles retorikk, kan hjelpe oss med å bedre forstå de budskapene som prøver å overtale oss gjennom løgner.