. Det var hans kanal, hans form for frihet. Fordi hun alltid nektet å være offer, forstod hun fra en tidlig alder at livet ikke fortjener å bli forstått gjennom hennes fysiske lidelse. Livet, for Frida Kahlo, var fremfor alt lidenskap.Når noen beundrer sitt arbeid "The Broken Column" (1944), kan han ikke unngå å føle seg dyp chill. På dette bildet, får smertens symbolikk, mer enn noensinne, en troverdig intensitet, fysisk og nesten desperat. Hvert år med behandling og ortopediske apparater hun trengte å bruke ble registrert, som om det var et vitnesbyrd om opphøyelse til den fysiske kroppen som et synonym for tortur.
-Frida Kahlo-
"Frida selv forklarte at hun malte alle de selvportrettene fordi hun følte seg alene. Mer enn å ønske å kanalisere hennes fysiske lidelse, måtte hun møte noen andre for å forklare hvordan hun følte, og den personen var seg selv.
Eksemplet om liv og holdning til den berømte meksikanske maleren viser oss noe veldig konkret:
kreativitet er et kjøretøy, det er en eksepsjonell mekanisme som kan hjelpe oss ikke bare å omstrukturere smerte, men også å kanalisere lidelse
gjennom kunst. Ekspressive terapier, som maleri, skriving eller skriving, er også en måte å finne oss på, slik at vi kan ta vare på oss selv og gjenvinne vår følelsesmessige stabilitet.Den ødelagte kolonnen, 1944 Lidelse i kunsten
Vi tror ofte at kunst, for å nå det maksimale av uttrykk og geni, trenger et torturert sinn og et såret hjerte. Arketypen til den plagede dikteren og romanisten som skriver frantisk på hans netter med enorm delirium forblir veldig til stede i kollektive tanker. "Vår eksistens er ingenting mer enn en kortslutning av lys mellom to evigheter i mørket."
-Vladimir Nabokov-
Men utover lidelse er det en psykologisk realitet som opprettholder denne typen personlighet på en dybere og delikat måte. Navn som Lord Byron, Edgar Allan Poe, Ernest Hemingway eller Frida Kahlo selv er det klare eksempelet på en svært konkret karakteristikk: lidenskap.
Disse kunstnernes sinn var aldri vanlig.
Faktisk, og hvis vi analyserer hver eneste detalj, vil vi finne at de passer perfekt inn i hva Howard Gardner forstår som et kreativt sinn:
Kreativitet er en ensom handling;Det går utover det vanlige, systemet, hva er logisk eller forventet for resten; Kreativt sinn tar risiko
- , er fet;
- Din kreative potensial er svært gjenstand for den emosjonelle verden.
- Starry Night, 1889, Van GoghTristhet og smerte inviterer artisten til å møte seg selv. En av de mest vellykkede definisjonene av kreativitet tilbys av forfatteren Richard Luecke. For ham er ikke kreativitet en mental tilstand, heller ikke noe genetisk, mye mindre et produkt som utelukkende er knyttet til det intellektuelle kvotient.
- Det er et utviklingsprosess og en form for uttrykk orientert for å løse problemer eller (her synes det mer interessant) for å tilfredsstille følelsesmessige behov.
Lidelse er en katalysator for kunstnerisk uttrykk, det er ingen tvil, men lykke er så vel som frykt og til og med sinne. Imidlertid finner smerte i kunst en veldig katartisk tilflukt, hvor personen kan finne og ta vare på seg selv, dykke inn i sitt avgrunn av usikkerhet og blande seg i sine svarte hull for å komme ut styrket. Lettet.
Jeg er en kunstner og god leder av mine negative følelser
Rufus Wainwright er en anerkjent kanadiske sangeren som i 2010 gitt ut et album (Alle Days Are Nights: Songs for Lulu) hvor han la vislumbrassem, en etter en, lidelsene til merker at han levde på den tiden. Han viste seg alltid kledd i svart på sine show og spurte publikum om ikke å klappe mellom sanger. "Lidelse er berettiget når det er transformert til råstoff av skjønnhet." - Jean Paul Sartre-
Han hadde nettopp mistet sin mor og hans sinn var fortsatt festet til den traumatiske fortiden, som led overgrep som 14 av alder. I dag, etter et godt ekteskap, går livet sitt gjennom et mye roligere, mer modent og sikkert emosjonelt hav. Det er imidlertid ingen mangel på folk som spør deg om dagens lykke ikke vil stoppe deg fra å skrive "gode sanger" som de fra noen få år siden.Wainwright er veldig tydelig på dette punktet. Du vet veldig godt at når det er lidelse, er det ingen før eller etter, spesielt hvis traumer har skjedd i barndommen. Demonene vil alltid være ved vår side, de forsvinner aldri helt. Det som skjer er at det kommer en tid da man må velge om de vil bli sett på som et offer for alltid, eller om å tillate seg selv å være lykkelig, til tross for å måtte leve med dette minnet.I hans komposisjoner, mye av tristhet av fortiden har ikke mistet stemmen, fortsatt til stede fordi det er en del av hvem han er, og er en del mer lettelse at deres kreativitet bringer. Men dagens lykke er også en kraftig stimulans i hans verk. Hva ville være behov for å avstå eller nekte noen av disse aspektene? Endelig
,
vi er en kompleks blanding av motstridende følelser, lys og mørke som utgjør hvem vi er.
Det viktigste er ikke å overgi, som Frida Kahlo ikke overgav; Vi må finne en lidenskap og forvandle den til vår tilflukt, som en katalysator, som vi kan gi verden det beste av oss selv og samtidig ta vare på vårt eget følelsesmessige univers.