Karma lovene i henhold til buddhismen

I buddhismen nærmer seg eksistens som en permanent tilstand av forandring. Forutsetningen for at vi skal dra nytte av disse endringene, er å utvikle disiplin over våre tanker. Dette bør fokusere oppmerksomheten på positive tilstander, som konsentrasjon og ro."Karma er erfaring, erfaring skaper minne, minne skaper fantasi og lyst, og ønske skaper karma igjen."

-Deepak Chopra-Formålet med disiplinen er å kunne utvikle følelsene forbundet med forståelse, lykke og kjærlighet. I tillegg, for buddhismen materialiserer all åndelig utvikling og suppleres av områder som sosialt arbeid, etikk og studiet av filosofi.

Karmaens natur i buddhismen
Ordet karma betyr handling og består av en type kraft som overskrider den materielle verden. Denne typen energi er uendelig og usynlig og er den direkte konsekvensen av handlinger av hvert menneske.

Karma styres av tolv lover, som hver gjør det mulig for en å forstå den åndelige betydningen av eksistensen.

I buddhismen er det ingen kontrollerende gud; Disse lovene kommer ikke fra en gud, men fra naturen, som for eksempel tyngdloven, for eksempel. Og folk har fri vilje til å følge det samme eller ikke. Derfor, å gjøre godt eller ondt, avhenger av hverandre, og beslutningen har konsekvenser som vi er stort ansvarlige for.

De tolv lovene til karma Dette er de tolv lovene i karma ifølge buddhismen: 1. Den store loven:

denne loven kan oppsummeres i uttrykket "høste det vi sår". Det er også kjent som lov av årsak og virkning: Det vi gir til universet er det som universet vender tilbake til oss, men hvis det er noe negativt, vil det bli returnert til oss multiplisert med ti. Det vil si hvis vi gir kjærlighet, mottar vi kjærlighet, men hvis vi gir sinne, mottar vi sinne multiplisert med ti.

2. Opprettelsesloven:

vi skal delta i livet. Vi er en del av universet, så vi danner en enhet med den. Det vi finner rundt oss er ledetråder til vår fjerne fortid.

Lag de alternativene du vil ha for livet ditt. 3. Lov av ydmykhet: det vi nekter å akseptere, vil fortsette å skje for oss. Hvis vi bare kan se negativene i andre, står vi på et lavere nivå av eksistens.Hvis vi tværtimot aksepterer det som skjer med oss, vil vi stige til et høyere nivå.

4. Lov av vekst: hvor vi er, er hvor vi skal være. I møte med ting, steder og mennesker må vi forandre seg for å utvikle seg i vår åndelighet, ikke hva som er rundt oss. Når vi forandrer interiøret, endres vårt liv.

5. Ansvarslov: Når noe negativt skjer for oss, er det fordi det er noe negativt om oss. Miljøet er vår refleksjon. Derfor må vi håndtere ansvarlig med situasjonene i vårt liv. 6. Forbindelsesloven: alt vi gjør, men ubetydelig det kan virke, er i forbindelse med universet.

Det første trinnet fører til det siste og alle er like viktige, fordi sammen er nødvendige for å nå våre mål. Nåtid, fremtid og fortid er sammenkoblet. 7. Lov om fokus: det er ikke mulig å tenke på to ting samtidig.

Vi klatrer trinn for steg, en om gangen. Vi kan ikke miste våre mål, fordi usikkerhet og sinne griper oss på slike tider. 8. Lov om å gi og gjestfrihet: hvis du tenker på noe som kan være sant, vil tiden komme når du kan vise at det er det.

Vi må lære å gi for å sette i gang alt som har blitt lært. 9. Lov av nå og nå:

holder seg fast i fortiden gjør det umulig for oss å nyte nutiden. Gjentatte tanker, dårlige vaner og frustrerte drømmer hindrer oss i å bevege oss fremover og forny vår ånd. 10. Endringsloven: Historien vil gjenta seg selv til vi assimilerer leksjonene vi må lære. Hvis en negativ situasjon presenterer seg flere ganger, er det fordi det er litt kunnskap som vi må anskaffe fra det.

Vi må spore og følge vår vei. 11. Lov om tålmodighet og belønning: Belønninger er et resultat av tidligere innsats.

Større engasjement, større innsats, fører derfor til større tilfredstillelser. Det er et tålmodighetsarbeid og utholdenhet som bærer frukt. Vi må lære å elske vår plass i verden; vår innsats vil bli æret til rett tid.

12. Lov av betydning og inspirasjon: Verdien av våre triumfer og feil er avhengig av intensjonen og energien vi gir for å nå slutten. Vi bidrar individuelt til en totalitet, og derfor kan våre handlinger ikke være middelmådige: vi må sette hele vårt hjerte inn i alt vi gjør.