Du vet at du trenger å snakke, men du holder fast. Du vet at det er noe i deg som sliter med å forlate, men du vil ikke slippe det. Frykt for å bli avvist, frykt for å være sårbar, følelse av skam som gjør at du tenker på hva du føler ... Men du er ikke klar over at lyden av våre egne følelser forgifter sjelen.
Til slutt vil denne holdningen ende opp med å gjenta seg selv. Du føler mellom "ja" og "nei" hver gang du trenger å uttrykke det du føler. Hvor mange ganger har du noen gang følt deg skyldig i at du ikke er modig nok til å la ord flyte uhindret fra munnen din? Hvor mange ganger har du noen gang beklaget ikke å la ut hva sjelen din skriker? Kanskje det er på tide å ta denne setningen mer alvorlig, som vi alle vet, men som vi foretrekker å ignorere: "Den som svelger mye, drømmer til slutt." -Franz Liszt-
"Silencing våre egne følelser har en pris
Siden vi er barn læres vi å tause våre følelser.
Vi begynner å holde tårene tilbake når de trenger å overflate. Vi begynner ikke å si hva vi virkelig føler fordi andre kan forkaste oss, og avvisning gir bitterhet og smerte. Frykt begynner å slå seg ned i oss som en gag for våre følelser og våre følelser. Ögn Vreden, sinne og tristhet er negative følelser som vi lærer å inneholde fordi de viser at vi etterlater oss bevis, og projiserer bildet som vi er mennesker, som ikke klarer å kontrollere oss selv. På den annen side, kjærlighet, klemmer, eller si "elsker deg" er positive følelser som vi også stilte.
Enten av frykt for at vi drar fra vår tidligste barndom, eller av den følelsen av skam, noen ganger så ubrukelig, det jager oss overalt. Men dette går mot vår egen natur.
Vi er følelsesmessige vesener. Men mye vi ønsker at vi ikke føler, men hvor mye vi stiller våre følelser, vil de forbli der. Du kan jobbe så hardt som du vil holde kjeft, men før eller senere vil kroppen din reagere. Disse tårene, de ordene du holder, vil overflate på noen måte uten at du gjør noe for å unngå dem. "Smerte som ikke er ventilert med tårer, kan føre til at andre organer gråter." -Francio J. Braceland-
Du bruker kroppen din som en beholder hvor du brenner ut alt du føler, men nekter å uttrykke. Plutselig kan du ikke forklare hvorfor du føler så mye fysisk ulempe , hvorfor depresjon og angst har satt inn, eller hvorfor søvnløshet og misnøye begynner å slette håp og vilje som du hadde før du gjør visse ting. Kroppen din begynner å advare deg om at noe ikke går bra.
Gi stemme til dine følelser.
Snakk alltid om stillhet som et spor av visdom som gjør at vi kan høre hvordan vi skal lytte til andre, så vel som oss selv. Det kan hjelpe oss å høre vår egen kropp, hvordan den reagerer, det vi trenger. Men til slutt,
er det viktig å gi stemme til dine følelser. På samme måte er det kritisk å ikke overse en sannhet: Å si og uttrykke hva som eroderer deg inne, betyr ikke nødvendigvis at du skal skade andre.Fakta er at i uttrykk for våre egne negative følelser, blir vi noen ganger båret av energien til alt som har blitt akkumulert, og da kan vi gjøre betydelig skade. Derfor er kontrollerende følelser lettere når man ikke har et stort sett med akkumulerte følelser å undertrykke.
En god måte å få våre positive og negative følelser i rekkefølge er å skrive.
Å gjøre dette gir oss glede, en form for utgivelse. Men vær forsiktig! Ikke hold deg på det og fortsett å silke dine følelser. Å sette på papiret din irritasjon eller din hengivenhet vil aldri erstatte selve handlingen med å verbalisere den: varmen på et blankt ark vil aldri være det samme som menneskelig varme. "Vi er ikke ansvarlig for følelser, men etter hva vi gjør med dem."
-Jorge Bucay- På den annen side, ta ansvar for følelser og andres følelser kan øke sin egen emosjonell ladning.
Du har allerede nok av deg, ikke prøv å lyte enda mer. Slutte å leve konstant med dette behovet for å snakke, men med tanken på å være stille. Du vil ikke føle deg fri, men dømt. I ditt forsøk på å kontrollere dine følelser, vil du miste kontrollen. De regjerer, de vil utsette seg på en eller annen måte. Silencing våre følelser er ikke naturlig eller gunstig for vår helse. Husk at "hvem føler det vinner, selv om det mister".