Det er ofte relativt enkelt for folk å dømme holdninger og atferd hos dem rundt dem. Så når vi ser noen gjøre noe vi ikke liker eller vi tror feil, innser vi i øyeblikket av feil. Dette betyr ofte at vi har utviklet en veldig tøff vurdering av den personen. Og dette kan bare skje med et blikk. Dommer vi ofte lett, da? Hvorfor er det så lett å finne feil med andre? Kan vi gjenkjenne våre feil like raskt?
Sværheten ved å se våre egne feil og gjenkjenne våre feil
Selvfølgelig, hvis vi kunne se i oss alle de feilene vi kan finne i andre, ville det være mye enklere å realisere oss selv som mennesker og kontrollere våre holdninger. Det er imidlertid ikke en lett oppgave å kjenne deg selv. Det er vanskelig og i tillegg nødvendig å føle seg komfortabel med oss selv og ikke å gjøre feil. Det er uten tvil vanskelig å prøve å skille oss fra kroppene våre mens vi snakker eller gjør noe, slik at vi kan se oss selv fra utsiden og kunne dømme objektivt. Til tross for å prøve, er det andre enklere måter å analysere vår oppførsel på.
Vi er alle mennesker. Denne uttalelsen tilsvarer oss på samme nivå og definerer oss som ikke-perfekte vesener, og derfor bedra oss og gjør feil. Det er derfor
feilene våre medmennesker gjør, er de samme feilene vi gjør. Hvilken bedre måte, da, å kjenne oss selv enn ved å observere folkene rundt oss? Å se på andre, vi vil se hverandre i et speil. La oss se på et praktisk tilfelle: Vi krysser gaten eller kontoret med noen vi kjenner, og hun hilser oss kaldt. Det plager oss. Det vanlige er at vi dømmer det negativt, og våre tanker om denne holdningen er ikke mer enn det.
Så hvis denne oppførelsen plaget oss, som vi er alle like, betyr det at hvis jeg oppfører seg slik med andre mennesker, kan de føle seg fornærmet.
Hvorfor foreslår vi ikke å alltid hilse med et smil? Vi kunne komme til samme konklusjon hvis vi føler at en person er egoistisk, flott eller narcissistisk. Vi må trekke ut hver av disse negative holdninger og internalisere dem som regel ikke å følge. Hvis vi gjør dette, så vel som å oppdage oss selv som mennesker, kan vi bli bedre mennesker, noe som vil føre andre til å føle respekt og hengivenhet for oss, og også til større samfunnsansvar. Vi kan da si at det beste speilet vi kan bruke til å kjenne oss selv er mennesker.